Desorientert.

Det har skjedd noe rart med hotellrommet mitt. 

Da jeg våknet opp idag hadde fargene på tapetet endret seg og sågar rominndelingen var en annen enn da jeg la meg. Der det skulle vært en dusj med gjennomsiktige vegger var det kun betong og fliser. Alle klærne mine lå pent i skuffer i et skap, og det hadde til og med dukket opp klær i skapet som jeg vet at ikke lå i kofferten i går kveld. Selve kofferten var sporløst borte. Da jeg dro forbi gardinene kunne jeg verken se strand eller hav. 

I kjøleskapet lå det imidlertid som forventet en champagneflaske, og beroliget av dette synet bestemte jeg meg for å avskrive de merkelige hallusinasjonene som ettervirkninger etter en noe fuktig kveld jeg antar at jeg hadde igår. Som vanlig passet jeg på å smøre på godt med solkrem og å ha bikinien på under klærne før jeg gikk for å spise frokost. Sommerkjolen jeg hadde på igår måtte imidlertid suppleres meg varmere klær - må ha kommet inn et lavtrykk her i løpet av natta. 

Hotellets frokostsal hadde også endret seg vesentlig siden igår. Interiøret var blitt skiftet ut med store plakater og skilt med grønn skrift og logo på. Alle spisebordene var tatt bort - istedet var det satt inn mat i hyller, og stående buffet var tydeligvis tingen. Da jeg kom inn inngangsdøra og verdensvant ropte Hola! til en dame i grønne klær, fikk jeg bare et merkelig blikk. Hun var ikke interessert i å vite romnummeret mitt heller, men krevde faktiske at jeg betalte frokosten der og da. Jeg har jo bestilt reisen med frokost - noen der hjemme kan vente seg et ampert brev fra meg når vi kommer hjem! 

Dagen ble ikke bedre da jeg dro på stranda like utenfor rommet mitt. Det må ha vært ekstremt lavvann for det var ikke mulig å skimte havet lenger. Men jeg lot ikke det dempe stemningen og bestemte meg for å utnytte hver eneste soltime den dagen. Det var kanskje litt rart at jeg var helt alene på stranda. Mulig at det er en eller annen offentlig helligdag her og at alle har reist et annet sted. De få menneskene jeg så kikket imidlertid veldig rart på meg, og noen ropte kommentarer jeg ikke helt fikk med meg. Jeg antar at det var slike time-share-selgere som vi har blitt advart mot flere ganger. 

Nå har sola gått ned og jeg er på vei tilbake til hotellrommet. Skal bli deilig å komme hjem til ferdig vasket og ryddet rom. 

Det er er så deilig å bo på hotell. 

Nå har vi vært hjemme i gamlelandet et par dager, kofferten er pakket ut, havet er vasket ut av håret og sanden er borte fra mellom tærne.
Går og kjenner på deilig overskudd som har vært fraværende i lengre tid...:) Tåka har lettet!!  Alt som skulle til var en uke med bare sol, kos masse latter og avslapning!! Beste medisin i verden for vinterdeprimerte kropper!!
Om ikke lenge begynner vi planleggingen av en ny tur...tenkte å invitere jentene på en kopp kaffe over helgen...:)
Så, vi vil prøve å holde bloggen varm inntil neste tur står for dør!

By the way, tror ingen må forvente seg flere bilder fra turen...sensurpolitiet har brukt grovt verktøy da opptil flere i reisefølget har mindreårige barn...tjihi:):) ...neida...

Line, har du noen bilder på lur?

Playa del Secreto

Nå er det gjort!!! Hi hi hi.

Puerto Rico del 2 - double trouble!!

http://www.harleys-dancing.com/home.html

Kvelden endte her - på Harleys - trolig Puerto Ricos heftigste bar. Her er innkasterne så dopet at de også kaster inn barnefamilier. For å får jobb som servitør er six-pack (på magen ja) et must. Denne skal nemlig vises frem under Coyote Ugly-dansen som kjøres en gang i timen på bardisken. Hver servitør har sin tilmålte dansetid på bardisken. Every night is ladys nigt på Harleys. Vi fikk konsekvent servert doble drinker hele kvelden. Egentlig ok når man holder seg til øl eller tilsvarende - ikke like greit når man bestiller champagne flaskevis. To og to flasker i slengen fant veien til kveldens fulleste champagnepike. Hun hadde en date med porselensguden litt seinere på kvelden - og i grunn hele dagen derpå også når vi tenker etter.
Harleys vet hva de gjør!

Puerto Rico del 1

Etter å ha ligget til bruning i flere dager, fikk noen av oss (les Anne Grethe) såpass mye lopper i blodet, at målet for dagen ble gåtur til Puerto Rico. Langs vannet fra Playa del Cura, hvor vi bor, går det en strandpromenade helt frem til Puerto Rico. Først del av promenaden er kanskje noe alternativ:

Men resten av turen er veldig idyllisk:

Turen endte i en bedre middag og en enda bedre flaske hvitvin i Puerto Rico. 

Stay tuned for Puerto Rico del 2.

What the f...k???

Dette kom vi over i Puerto Rico. Vi har hatt maaaange forslag til hva en Brazilian blow dry kan være. Noen forslag?

Bedre seint enn aldri

The Canary way er ikke som vi er vant til hjemme. Wi-fi på rommet er ikke mulig og da er det ikke lett å oppdatere bloggen hvert eneste minutt. Men her er vi endlig online.
Etter en og en halv dag i paradis har vi allerede rukket å bli solbrente, drikke maaaasssee champagne (de selger det i sparbutikken et steinkast unna!!!!), bade (ikke nakne ennå) i sjøen, fnise masse, jage kakkelakker etter mørkets frembrudd, underholde hele blokka vår med flerstemt sang (også etter mørkets frembrudd), vært fjellklatrere, vandret i grotter, lurt på hva en brazilian blow dry er, holdt kontinuerlig speedo-count (14 and still counting) og vurdert å overta som underholdning på hotellet (å fy så surt de sang). Nå er vi på vei til Guantanamo for et herremåltid og mer champagne.

Her er noen bilder fra turen så langt.

The eagle has landet!

Da er vi endelig på vei!!! Frokost på Gardermoen.

Syden here we come!

Prøver å sove!

Da'n føre da'n. 

Dagens soundtrack 12. april 2012:

Nydelig!

Stummende mørke

Noe av det beste med å dra på ferie er planleggingen. Misforstå meg rett. Hele poenget med turen er jo nettopp selve turen, men turen blir så mye bredre når man har gått og gledet seg og forberedt. Vi har ventet i mange måneder, vi, på å komme dit hen at man kan gjøre forventning om til handling. I dagesvis har vi sendt hverandre meldinger og bilder av det som skal oppi kofferten. "Hva synes dere om denne, jenter?", "Hvor mange bukser skal du ha med?" "Det er helt utrolig - ledig plass i kofferten min dersom noen trenger.....Eller forresten, blir visst fullt likevel. :-("

Jeg hadde nettopp kommet hjem fra påskeferie og klødde mildt sagt i fingrene etter å ta fatt på selve pakkingen. Glad og fornøyd låste jeg meg inn i leiligheten, skrudde på lysene og så...ingen ting! Her var stummende mørkt. Merkelige siluetter som visstnok var mine egne møbler, var det eneste som kunne skimtes i mørket. Etter en rask kikk i sikringsskapet, kunne jeg konstatere at sikringene hadde gått, og at ingen av mine naboer hadde vært så elskverdige å legge fra seg en sikring i skapet til en stakkars pike i nød.

Pakking i mørket har blitt en kunstform. I skinnet fra et stearinslys er jeg ikke sikker på om den toppen jeg la ned er rosa eller gul. Det er uvisst om noe trenger å strykes, og det som burde vært vasket må bli hjemme - vaskemaskinen virker jo heller ikke uten strøm. Det skal bli spennende å se hva som åpenbarer seg når jeg åpner kofferten på hotellet.

Kan jo alltids si at jeg er på tematur - Bad Taste Travel.

Piker, champagne og sang??? Og en dæsj nakenbading....

Det skal også sies at champagnepikene i denne stund planlegger heftig på sms hvor mange skopar de skal ha med, hvor mange par sokker de skal ha med, hvor mye champagne de skal kjøpe.....
Åh, herregud, det kan ikke være sant at vi om noen få dager tar av fra Gardermoen med kun tre ting i sikte, ligge på stranda og steike, champagne til frokost, lunsj, middag, ja til og med kvelds.... Naken bading???? Hæ.... Sa noen virkelig NAKENBADING????? Nei guri dette må jeg tenke på!!! Nå det nærmer seg er noen ikke lenger så høy i hatten nemlig, ikke så kult og sitte på cella på Grand Canaria uten en tråd kjenner jeg.... Og vi som er så ordenlige a.... Hvertfall noen av oss.... Jaja, tiden får vise.. Jeg har hvertfall tatt ned den digre kofferten, og tatt ned sommertøyet. Jeg leier fortsatt ut plass i kofferten til den som måtte trenge det, kan ta to av noens 7 par med sko feks. Uansett, tror vi kommer til og få en uforglemmelig tur, naken bading eller ei. Men først, noen dager med grundig pakking, planlegging og ikke minst huske lister til de flinke som blir igjen her hjemme.. Puh,.... :)

Det var en gang tre snille jenter som skulle reise til Syden for å bli brune. Lenge hadde de drømt om turen og lenge tenkte de; dette kommer vi aldri til å få til. Men en vakkker dag da de satt å drakk kaffe på Jordbærpikene bestemte de seg for å gjøre alvor av planene. De dro alle tre hjem for å spørre om lov.

Først dro Line hjem for å spørre...men, Line hun er jo stor jente, voksen og greier og fant ut at det kunne hun bestemme selv!

Så var det Stine sin tur til å spørre om lov. Og mannen til Stine, som for øvrig er en veldig snill mann, sa at, ja, det kunne vel la seg ordne, enda så skeptisk han var til reisefølget:)

Så var det Anne Grethe sin tur til å spørre om lov. Og mannen til Anne Grethe som for øvrig også er en veldig snill mann sa etter litt nøling, at ja, det måtte vel gå det. Også han var litt skeptisk til reisefølget:)

Neste gang jentene møttes var de veldig spente. Alle hadde de fått ja, og alle hadde de mange ideer og drømmer i hodet; hvor skal vi dra? Hva skal vi gjøre? Hva skal vi definitivt ikke gjøre?

De ble raskt enige om stedet, og alle ville gjøre det samme:

Ligge på stranda og slikke sol:)

Drikke champagne til frokost:)

Bade naken i havet på natta:)

Så onsdag 11.april drar de avgårde til Playa del Cura, Cran Canaria... Med kofferten fylt med bikini, sko, penger...

og drømmer om en solfylt, varm, boblende og avslappende uke.

Og snipp, snapp, snute, så var eventyret ute...neida; det er nå det begynner for tre snille og søte jenter som syns de fortjener en uke der de kan tenke bare på seg selv og la jobb, hus, mann og barn klare seg selv en stund:)

So long, au revoir, bon voyage!!!

Line, Stine og Anne Grethe